Boken tar for seg et år i en spiseforstyrret Linnea Myhres liv. Den er skrevet i dagbokform og beskriver en periode hvor hun går til psykiateren Finn i et forsøk på å bli frisk. Samtidig beskriver hun de ambivalente tankene hvor hun slett ikke vil bli frisk, hvor hun vil dø men ikke dø likevel, ikke skille seg ut men absolutt ikke være som alle andre. Dette er først av alt en utrolig modig, ærlig og velskrevet bok. Jeg leste den ut på en kveld og en formiddag som en "pausebok" midt i en annen roman.
For en gangs skyld har jeg ikke lyst å gi noe terningkast - litt fordi det er vanskelig å skulle vurdere noe så personlig, og litt fordi jeg er veldig delt. En del av meg vil gi den terningkast to fordi jeg ble provosert og irritert og i ganske dårlig humør av å lese den. Jeg syntes den ble for lett, jeg ville vite mer om noe, og ble nysgjerrig på hvordan den spiseforstyrrede Linnea ble oppfattet av de rundt henne. For eksempel når hun kom på jobb i joggedress 17. mai og ikke hadde vakt. En annen del av meg vil gi den terningkast fem nettopp fordi den provoserte meg, fordi den er velskrevet og gir en så god beskrivelse av det å være spiseforstyrret at jeg kjente det i min egen kropp. Kanskje den egentlig er en sekser? Verdt å lese - men stålsett deg først.
Terningkast: 2
Terningkast: 5
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar