Boka forteller historien om to jenter som fødes i India på 1920-tallet. Deres far er engelsk plantasjeeier og deres mor er hans indiske konkubine. De to jentene, Mary og Serafina, vokser opp mellom to verdener og er ikke ønsket verken i engelske eller indiske kretser. Gjennom jentenes historie får vi også et innblikk i Indias historie og hvordan ulike klasser og kaster påvirkes blant annet av første verdenskrig.
På omslaget står det at forfatteren har tatt utgangspunkt i egen familiehistorie, noe som ikke utdypes videre innenfor permene. Forfatteren har, sann eller ikke, en god historie å fortelle. Problemet slik jeg ser det er måten hun forteller den på. I begynnelsen er boken inndelt etter sted og årstall, men utover i boken hopper forfatteren ofte frem i tid uten at leseren forberedes på dette. Dette ødelegger flyten i historien for min del, og jeg måtte lese flere avsnitt om igjen. Jeg synes heller ikke språket er godt, det er preget av gjentagelser og klisjeer.
Jeg ble fristet til å kjøpe denne boken av utsagnet "for deg som likte Indias datter" på omslaget. Jeg har flere innvendinger mot denne reklamen. Først og fremst synes jeg ikke bøkene hadde noe til felles, med unntak av at de foregår i India og at det er barn involvert. I tillegg synes jeg det er noe merkelig av et forlag (Cappelen Damm) å bruke det gode omdømmet til en bok som er gitt ut av et annet forlag (Juritzen) for å selge sine egne bøker.
Terningkast: 3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar